Det er tittelen på en Sigvart Dagsland-sang som jeg hørte på i oppveksten, kanskje etter at jeg var oppvokst også forresten. Et av de mange sosiale prosjektene våre heter ”Rettighetsprosjektet”, de har fokus på kvinners og barns rettigheter i Colombia. Onsdag til fredag i forrige uke arrangerte de kurs med tittelen ”Abogar por las victimas de abuso”. Det blir noe sånt som å ”forsvare eller tale saken til ofrene for misbruk og mishandling”. Det vil si hjelpe de som trenger hjelp og som ikke klarer å hjelpe seg selv.Dessverre er det et altfor aktuelt tema. Vold i hjemmet, seksuelt misbruk...og ofte er menighetene lite forberedt på hvordan de skal forholde seg til, og gripe an saker som dukker opp.
Det var deltakere fra hele landet; fra Ipiales i sør til Barranquilla i nord. Og kursholderne var fra USA, fra stiftelsen AVA (Abogar por las Victimas de Abuso).
Målene deres er å skaffe ressurser til å helbrede ofrene for misbruk, utruste menighetene til å støtte ofrene, og å drive forebyggende arbeid.
Med vold i hjemmet tenkes det ikke bare på fysisk vold, men like mye vold og mishandling på det psykiske og følelsesmessige planet, åndelig mishandling, seksuell mishandling, psykologisk og verbalt vold, og økonomisk mishandling.
Colombia har nok en mer macho-kultur enn Norge. Eller, de har helt sikkert en mer macho-kultur enn Norge. Og det var en tankevekker for mange at alt dette kan kalles for mishandling. Men det ble tatt godt i mot, snakket om og diskutert i grupper.
Målet med kurset var mer enn bare å informere om hva som er vold og seksuelt misbruk. Ønsket var også å gi noen gode redskaper til å avdekke vold og misbruk, og å utruste personer og menigheter i hvordan hjelpe ofrene.
Det var tre fine dager der vanskelige temaer ble behandlet. Når vi kommer sammen er ikke vold, mishandling og misbruk favorittemaene. Men det blir ikke mindre viktig av den grunn. Og dessverre er det aktuelt i menighetene også.
eressert, muligens fotballGAL som mange andre i Latin Amerika. Og han kalte like godt opp sønnen sin etter den legendariske brasilianske stjernen Falcao som spilte sammen med blant andre Eder, Zico og Socrates på det fantastiske brasilianske landslaget i VM i 1982. Det er omtalt som et av de beste lagene som aldri vant VM... 1982 VM er det første VM jeg husker, og det jeg husker best (blir litt nostalgisk nå). Uansett, nå er den colombianske Falcao i ferd med å bli mer berømt enn sin eldre brasilianske navnebror. Og det er fullt fortjent. Kjent for alvor i Norge og Europa ble han vel i fjor da han scoret ikke mindre enn 17! mål (pluss ett i kvalifiseringen) i Europa League, deriblant målet i 1-0 seieren i finalen mot Sporting Braga.